I januar 2014 møtte det opp en svart, bustete og uregjerlig unghund på NRO sin trening, hennes navn var Wilma og hun var en riesenchnauzer. Dette var Heidi og Håvards første hund og for en energibunt av en hund. Det lyste glede og spillopper av hele Wilma. Trekløveret skle for inn i NRO og ble raskt en del av teamet. Med iherdig trening både i regi av NRO, men vel så mye privat så oppnådde Håvard og Wilma A-godkjenning ettersøk etter kun 1 år og 9 måneder. Heidi og Wilma hadde litt mer ro i seg og planen var å ta A-godkjenning dette året.
Livet kan være brutalt og mandag 12. september mottok vi med stor sorg budskapet om at Wilma hadde sovnet inn mens Håvard og Heidi var på jobb. Wilma ble kun 3 ½ år.
Det er ikke en figurant i NRO som ikke sitter igjen med et minne om Wilmas våte og impulsive slafs når hun hadde funn, Wilmas sprett og også Wilmas egne evne til å se «spøkelser» i skumringstimen. Vi kjenner alle på sjokket og tomheten.
Wilma var ikke bare en hund, hun var en meget godt redningshund, hun var en tornado av fart og glede og hun var først og fremst et elsket familiemedlem.
Våre tanker går til to flotte mennesker, Heidi og Håvard som sitter igjen med et sårt savn.
Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå
aldri mer løpe, hoppe, gå
Alt er slutt….., det er over nå
Jeg legger hodet mitt ned mot ditt
og tårene drypper som blod
Aldri mer skal det bli som før
adri mer ” oss to ”
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg
Jeg må reise meg, sier de,- jeg går mot en dør
Der ute går livet videre som før
Jeg snur meg – du ligger så livløs og stille
Du kan ikke komme, selv om du ville
Skriket vil ut, men jeg lukker min munn.
Hvem var det som sa ” Bare en hund”…….
Sov godt Wilma.
Du vil bli savnet hilsen alle oss i NRO.