Forrige helg var offisiell start på treningsåret 2018. Selv om det var noen cm med snø så fikk vi en fin treningsøkt i langs og mellom bygninger, og i skog. 
Den siste uken har det som kjent lavet ned med snø på Østlandet og for skigåing, skileik og annet så er det drømmeforhold. Derimot for barmarkstrening
av hund så er forholdene heller litt problematiske.
Optimister som vi er så ble det trening. Noen få minus og strålende sol satte en flott ramme for dagen og de snødekte grushaugene gjordet at en lett kunne tro at vi befant oss høyt til fjells og ikke på flatmark rett ved Gardermoen. Med snø til livet enkelte ganger så var det ikke alltid like lett å finne egnede gjemmesteder for figurantene, men med litt kreativitet så fant vi gjemmesteder tilpasset den enkelte hund.
Når det er så mye løssnø som nå det er da en virkelig ser hvordan hundene jobber og jobber. De bykser rundt i det hvite landskapet og lar seg dirigere etter hundeførers anvisninger. Det lyser av iver og glede og ved hvert funn blir de møtt av dyktige figuranter som vet å belønne den enkelte hund akkurat på den måten som den hunden synes er best. Det kan være drakamp med leken, det kan være kos og godbit, det kan være å kaste leken og det kan være noe helt annet. Det viktigste er at belønningen føles bra for det enkelte individet.
Etter en lang dag i snøen var det godt å sette seg inn i bilen igjen for å kjøre hjem. Stor var overraskelsen da det viste seg at blåfrosne tær og fingre hadde en naturlig forklaring. I løpet av dagen hadde temperaturen sunket fra -3 til -14 grader. Ikke en hund klaget, det var verre med oss hundeførere…
