Den følelsen når det er lørdag og vekkerklokken ringer 06.30, det er mørkt og det er 
kaldt. Hundene venter ivrig på morgentur og du nærmest snubler ut døren. Etter en 30 min tur, en rask kaffe og deretter er det rett til skogs etter en kort biltur. Skumringslyset har så vidt begynt, klokken er 07.30 og rådyrene er å se beitende på jordene.
Etter en kort rådslaging mellom sporlegger og dommer så tråkker sporlegger ut i mørket. Rett over kl 8 er 1 km spor lagt og det bærer hjem igjen til husvask, klargjøring til selskap og en rask frokost. 10.30 koordinatene til den savnedes bil sendes prøvekandidaten.
Dommer og sporlegger vender nok en gang nesen mot skogen. Dommers bil plasseres, sporlegger finner sin plass i enden av sporet og dommer tråkker rundt den savnedes (sporleggers) bil. Smelleren er på plass under vindusviskeren. Etter 10 minutter dukker prøvekandidaten opp i sin bil. Prøvereglementet gjennomgås, noen råd gis på veien og hunden får snuse litt. Deretter klargjøres hunden og prøven er i gang. Hunden får smelleren og sporoppsøket starter. De tar et par runder rundt bilen, med en ganske god avstand og plutselig så drar hunden innover og til skogs. Hundefører følger på og de går og går, dommeren står igjen med blandede følelser, stol på hunden, men husk 70 meters regelen og så kommer det endelig “jeg melder om spor” da er det bare å kvittere “Lykke til!”.
Så begynner ventetiden, de har ca litt over 40 min på seg fra de fant sporet. Det blir noen lange minutter, som forsøkes å minskes med To hvite menn på podkast, det høres noe støy innimellom, ikke sa pussig når noen andre går et kryssende spor med hund over vårt spor. Etter en stund ca. 20 min, meldes det over radioen. Jeg har funnet en gjenstand, glemte å si det i sted. Så etter enda litt tid meldes det om funn av gjenstand nummer 2.
Det er nå det blir ekstra vanskelig å sitter der og bare vente, de er så nære så nære, så kommer beskjeden “vi har funnet en noe forkommet person her ute”. Til sammen med sporpoppsøket så gikk det 35 min, kravet til prøven er 45 min. Det virker så uendelig mye lenger når man sitter der og venter.
Gratulerer til Mona og Alma med bestått sporprøve og med B-godkjenning ettersøk 🙂